Folkedikting

Kjennetegnet for den norske folkediktningen er at sagnene, diktene, eventyrene og visene ble overført muntlig helt fra middelalderen. Dermed er de aller fleste verkene bygget opp med faste mønster for å gjøre dem lettere å huske. Eksempler på dette er "Det var en gang.. og ..og så levde de lykkelig i alle sine dager" fra eventyrene. Mange av verkene ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet. Peter C. Asbjørnsen og Jørgen Moe er sentrale i denne nedskrivningsprosessen, da de dro fra bygd til bygd i Norge og samlet eventyr. Hovedgrunnen for fokuset på den norske folkediktnigen på 1800-tallet, var den nye grunnloven og unionen med Sverige. Nordmenn ville definere seg som et eget folk, og søkte i historien etter det som gjorde nordmenn til dem vi er.

Det fantes mange hensikter med folkediktinga. Hovedgrunnen var for ren underholdning, da enten historiefortelling på kveldene eller sang og dans på fester. Andre hensikter var for oppdragelse, som sagnene om nøkken som fikk barn til å holde seg unna tjern (se bilde), og om huldra som lokket ungkarer opp i fjellet.

Det moderne prosjektet - for øvrig fattet i litt lengrehet enn renessansen

"Kunnskap er makt!" Sitatet fra Francis Bacon regnes som fundamentet for nettopp det moderne prosjektet. Fra 1600-tallet startet denne nye og dominerende filosofiske retningen, som har vart fram til i dag. Kunstnere og filosofer ble opptatt av å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet. Flott.

Så skal jeg da altså finne et bilde som illustrerer dette moderne prosjektet. Hva er da bedre å bruke enn Picassos "Les demoiselles d'Avingnon" (vet ikke hva det betyr, orker ikke google det.)? Helt sikkert veldig mange! Men nå var det jo det første maleriet på for bildesøket på google "the modern project", så litt bra må det jo hverfall være. Picasso var jo på sin tid (slutten av 1800-tallet) en virkelig banebryter og nyskaper innen kunsten, noe som kjennetegner det moderne prosjektet. "Les demoiselles d'Avingnon" er et eksempel på dette, hvertfall i følge min amerikanske blogg-kollega jeg stjal bildet fra.

Renessansen fattet i korthet

Renessansen. Eller gjenfødelsen. Gjenfødelsen av antikkens kultur. Endelig forsto folket at alle kirkens ideer ikke var vanntette. Nå forsto man at man ikke måtte skrive all litteratur og musikk etter katolikkenes retninglinjer. Men hvem skulle tro at kirken ikke hadde rett i alt? At man for noen sølvmynter skulle kunne kjøpe seg fri fra skjærsilden, og at Gud i tide og utide åpenbarer seg gjennom brennende busker og setter barn på uvitende jomfruer. Hvem skulle tro at verden med alle dyr og planter ikke ble laget på seks dager, og at hele menneskeslekten stammer fra et par; Adam og Eva? Og apropos Adam og Eva: Jeg tør ikke en gang forestille meg hvordan en hel menneskehet skal oppstå fra kun to personer. Er ikke seksuell omgang mellom søsken synd i følge katolikkene? Æsj.

Før i tida

Jeg har alltid hatt et inntrykk av at folk var mye mindre intelligente før i tida. Dette er jo faktisk også ganske naturlig, i og med at evolusjonen og "survival of the fittest (and smartest)" stadig går sin gang. Men da Darwin en gang på 1800-tallet oppfant mennesket, hadde han nok større forhåpninger enn at alle skulle være overbevist om at jorda var flat. Og forsåvidt at vi mennesker skulle kunne klare å skille vindmøller fra "gresslige kjemper", som er tilfellet i don Quijote av Miguel de Cervantes. Men på den annen side har jo mindre intelligente mennesker en funksjon. Hvordan skulle kloke mennesker kunne klare å føle seg kloke uten dem?

Prinsessa av Burundi

Der kan du sjå. Kvifor ete kli og slankepiller når ein bare kan la kroppen ese ut og finne lykka med ein bosniar i Odda. Eg trur kroppsidealet her i Noreg er i ferd med å endrast. Vi fallar tilbake til tida kor ein skulle vere feite og frodige. Du meiner eg tar feil? Korleis forklarar du da at Høyre med sin eigen flodhest Erna Solberg i spissen stadig nærmar seg Frp? Kvifor blei den amerikanske spekkhoggaren Keiko nasjonalhelt her i landet da han levde sine siste dagar på Nordmøre for nokre sommarar sida. Og kvifor er over halvparten av dei utvalde for årets Robinsonekspedisjon på TV3 godt over grensa for halvfeite? Eg kunne fortsett mitt resonnement i det uendelege. Men eg har ikkje tid. Eg skal ete.

En liten presentasjon:)

Nå lurer jo du garantert på hvem jeg er! Ja? Fint. Det skal jeg si. Jeg heter Jo Fredrik (blank) og bor i (blank), (blank). Grunnen til at jeg nå plutselig begynner å blogge er min fasinasjon for norskfagets mange finter og finesser. Det å la all denne informasjonen om norsk litteratur passere upåaktet hen ville være utenkelig. Derfor blir det meget forløsende for meg å kunne blogge løs om alle mine refleksjoner. For å ta et eksempel. I går, like etter jeg skummet gjennom Knut Hamsuns diktsamling Det vilde kor følte jeg en trykkende trang til å rable ned mine følelser. Samlingen inneholder både eksistensialistiske, erotiske og politiske dikt, og det mest bemerkelsesverdige er kanskje «Himmelbrev til Byron», adressert til den avdøde engelske poeten Lord Byron, et av Hamsuns forbilder. Om jeg bare hadde kjent slik en fantastisk litterær stilist som Hamsun var!
Om det var noe mere dere lesere lurer på er det bare å ta kontakt på telefon (blank) eller sende en e-post til (blank)@gmail.com. Men vær snille å vis hensyn, og forstå at jeg umulig kan svare på alle henvendelsene deres. Takk.

Dette kommer til å ta av!

Endelig! Nå skal jeg også blogge! Dette må bare bli bli gøy. Jeg skal skrive om absolutt alt som skjer i norsktimene, og oppdatere dere ivrige lesere om alt det interessante Bjørnar har på hjertet. Jeg skal også komme med mange detaljerte refleksjoner rundt små og store temaer vi støter på i dette fargerike norskåret med litteraturhistorie og annet gøy. Kult.